Svevestøv: PM2.5 og PM10

PM10 og PM2.5: forskjellen

«PM» står for particulate matter, altså partikler. Tallet er den øvre størrelsen i mikrometer (µm, tusendels millimeter). PM10 omfatter dermed også de minste partiklene: alt som er PM2.5, regnes med i PM10.

Til sammenligning er et menneskehår rundt 50–70 µm tykt. PM2.5 er altså mange ganger tynnere enn et hårstrå.

Hvor kommer svevestøvet fra?

I norske byer er de tre viktigste kildene:

• Veistøv – oppvirvlet asfalt- og dekkslitasje, særlig fra piggdekk på tørre vårdager. Bidrar mest til PM10.
• Vedfyring – en viktig kilde til PM2.5 på kalde vinterdager.
• Eksos – forbrenning i bilmotorer gir fine partikler.

I tillegg kan langtransportert forurensning fra andre land bidra når vinden kommer fra sør.

Hvorfor er svevestøv et helseproblem?

Fordi partiklene er små, kan de pustes langt ned i luftveiene. Det kan irritere luftveiene og forverre plager for personer med astma og KOLS, og over tid er svevestøv knyttet til hjerte- og karsykdom. Barn, eldre, gravide og personer med kroniske sykdommer er mer følsomme. Utfyllende helseinformasjon finner du hos Folkehelseinstituttet.

Hvilke svevestøvnivåer regnes som trygge?

Tre ulike sett med nivåer brukes om svevestøv, og de betyr ikke det samme:

• Varselnivåene lite, moderat, høy og svært høy er de du ser på bysidene våre. De kommer fra luftkvalitetsvarselet til MET Norway. Slik leser du nivåene.
• Luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet er helsebaserte. De er satt så lavt at de fleste kan utsettes for nivåer opp til kriteriene uten helseskadelige effekter. De er ikke juridisk bindende.
• Grenseverdiene i forurensningsforskriften er juridisk bindende. De tar også hensyn til økonomi og teknikk, og ligger høyere enn kriteriene.

Kriteriene og grenseverdiene gjelder gjennomsnitt over et døgn eller et år. Varselet på bysidene viser beregnede verdier time for time, så ett enkelt timetall kan ikke sammenlignes direkte med tabellen. Dagens beregnede nivå for PM2.5 og PM10 finner du på siden for hvert sted.